Search Results

Klåstadskipet: Et unikt vindu til fortiden Hardraade vikingskipforening bygger en hybrid-replika av Klåstadskipet Klåstadskipet, et bemerkelsesverdig funn fra vikingtiden, gir oss et fascinerende glimt inn i Norges maritime fortid. Oppdaget i 1893 på en gård i Larvik kommune, lå dette vikingskipet skjult i jorden i århundrer før det ble gravd ut i 1970. Skipet, som er datert til år 998 , er identifisert som en knarr, et robust lasteskip konstruert for å frakte varer over lange avstander. Med en kjøllengde på 16,15 meter var Klåstadskipet litt mindre enn det mer kjente Gokstadskipet, men like fullt et imponerende fartøy for sin tid. Totalt målte skipet ca. 20 m. Klåstadskipet er et av fire bevarte vikingskip i Norge Selv om det var utstyrt med årer, var Klåstadskipet primært et seilskip. Årene ble hovedsakelig brukt til manøvrering i trange farvann, for eksempel ved tilnærming til kai. Seilet var den primære drivkraften, og skipet var designet for å utnytte vindens kraft til å seile over lange strekninger. Klåstadskipet ble funnet med kjølen og deler av babord side inntakt. Foto: Henrik Bøe / NRK Klåstadskipet er et av kun fire bevarte vikingskip ( Oseberg,   Gokstad  og Tune ) i Norge, noe som gjør det til en uvurderlig skatt. I dag er skipet utstilt på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg , Vestfold, hvor du kan beundre den imponerende konstruksjon og lære mer om vikingtidens sjøfart. Interessante fakta om Klåstadskipet: Byggematerialer:  Skipet er klinkbygd , en teknikk hvor bordgangene overlapper hverandre, og er hovedsakelig konstruert av eik. Furu er også benyttet. Funnsted:  Klåstadskipet ble funnet i 1893 ved Klåstadkilen i Larvik kommune, et viktig handelssted i vikingtiden. Selv om skipet ble funnet på et jorde, regnes det som et vrakfunn. Da skipet forliste, muligens i en storm, var havoverflaten høyere enn i dag. I motsetning til de tre andre vikingskipene som er funnet i Norge, som alle er gravfunn, er altså Klåstadskipet et vrakfunn. Bevaring:  Skipet ble bevart i den fuktige leiren, noe som bidro til å forhindre råte. Rekonstruksjon:  En kopi av Klåstadskipet, kalt "Saga Farmann" , ble sjøsatt i 2018. Hardraade vikingskipforening bygger en hybrid-replika av skipet, som skal sjøsettes på Tyrifjorden i 2025. Lasten: Det ble funnet brynestein blokker i båten, noe som forsterker teorien om at Klåstad var et laste/handelsskip. Klåstadskipet er et unikt vitnesbyrd om vikingtidens maritime dyktighet og gir oss verdifull innsikt i hvordan våre forfedre reiste, handlet og levde. Klåstadskipet kunne frakte opp til 30 tonn, med eksempelvis stein eller jern! Et besøk til Slottsfjellsmuseet for å se dette praktfulle skipet er en virkelig reise tilbake i tid og en opplevelse som vil fascinere både unge og gamle. Hardraade vikingskipforening: Dedikert til vikingtidens håndverk I samarbeid med sponsorer, næringsliv, kulturliv, politikere og en haug med frivillige entusiaster bygger Hardraade et autentisk vikingskip for å bevare og formidle den unike vikinghistorien på Ringerike. Båtbyggere og frivillige jobber side om side med montering av den 11. bordgangen Den erfarne båtbyggeren Jan Vogt Knutsen , fra Oseberg vikingarv , leder byggingen. Ikke verst! Sammen med et team av dyktige båtbyggere, lærlinger og frivillige jobber de for å realisere drømmen om å se et vikingskip seile på Tyrifjorden slik det gjorde for 1000 år siden. Skipet blir sjøsatt på Steinsfjorden sommeren 2025! Det blir ett majestetisk vikingskip, inspirert av det berømte Klåstadskipet fra Vestfold. Med sin over 20 meter i lengde og mektig stridshode på plass vil det være et imponerende syn å se det gli frem med lyden av bølgeskupp og åretak rungende mellom fjellene. Det blir totalt 12 bordganger, hvorav 12 i eik og to i furu Mens Klåstadskipet hovedsakelig brukte seil vil skipet, som bygges av Hardraade, kunne drives av både årer og et 100 kvm stort ullseil . Med 28 årer (i motsetningn til originalens 8 årer) og en flott seilrigg, vil det bli en unik opplevelse å være med å ro. Fordi skipet er designet for passasjerer og ikke last, har den også en bordgang mindre enn originalen. Siden Hardraade-skipet er designet for passasjerer og ikke last, trenger det ikke å være like dypt som originalen. Dette betyr at det har én færre bordgang (plankene som danner skroget) 12 i stedet for de opprinnelige 13. Hør prosjektleder, Knut Grande fortelle om hvordan frivillige bidrar til å bygge skipet Hardraade har også en visjon om å etablere et levende vikingsenter på Storøya i Hole kommune, kun en times tid kjøretur fra Oslo. Med vikingskipet som utgangspunkt er tanken å skape et sted der håndverk, kultur, historie og aktiviteter som draktsøm, båtbygging, smiing og tradisjonshåndverk står i sentrum. Et slik senter vil også gi barn og unge verdifulle møter med norsk kulturarv og bidra til kreativitet og kulturell forståelse. I tillegg er det liten tvil om at hele regionen vil dra nytte av en slik etablering. Fellesskap og lidenskap: Frivillige ildsjeler gjenskaper historien Hardraade er tydelig opptatt av å skape et inkluderende felleskap, der alle skal føle seg velkommen og verdsatt, uansett bakgrunn. "Mangfoldighet beriker oss alle" - Gründer, Ragnar Wergeland Med over 100 aktive medlemmer fra 25 nasjoner, er det liten tvil om at fellesskapet er grunnpilaren i prosjektet. Mangfoldigheten gir alle som ønsker å være med, muligheten til å lære, vokse og skape meningsfulle relasjoner. Hardraade tilbyr også forskjellige aktiviteter der du kan lære nye ferdigheter og utforske gamle håndverkstradisjoner som: båtkonstruksjon : lær teknikkene som ble brukt til å bygge et vikingskip, fra å forme tømmeret til å sette sammen plankene. tekstil : Utforske prosessen med å lage tekstiler fra råmaterialer, inkludert spinning av ull, veving av stoff og sying av klær. treskjæring : Lag gjenstander av tre ved hjelp av vikingtidens teknikker, som utskjæring, forming og sammenføyning. runeskrift : Lære om historien og betydningen av runer, brukt av vikingene, og gjenskape dem i tre og stein. smiing : Lær kunsten å smi metall, inkludert oppvarming, hamring og forming av jern for å lage verktøy, våpen eller smykker. Rom og plass til alle! Hver lørdag, mellom kl. 11 og 15, samles en gjeng ivrige frivillige på byggeplassen på Sundvollen. Noen svinger hammeren, noen syr, andre klargjør materialer – mulighetene er mange! Klokken 13 samles alle, året rundt, til et herlig fellesmåltid rundt kokegropa og bålpannene. Hardraades egen matgruppe disker opp med lunsj og godsaker, og skaper en varm og inkluderende atmosfære. Utrolig hva mennesker får til når de kommer sammen og deler kunnskap Det er bevist at aktiv deltakelse i et felleskap som dette er helsefremmende både fysisk og psykisk. I tillegg skapes det mange felles minner, og stoltheten av å jobbe på et historisk prosjekt som det Hardraade har begitt seg ut på , er til å føle på. Fortid i nåtid: Hardraade gjenskaper Klåstadskipets arv Hybrid-replikaen Hardraade gjenskaper av Klåstadskipet er mer enn bare et skip. Det er et symbol på samarbeid, kunnskapsdeling og engasjement for vår felles historie. Det er et prosjekt som viser at frivillighet kan flytte fjell, og at ivaretakelse av kulturarv er en investering i fremtiden. Prosjektet er et viktig bidrag til å holde vår kulturarv levende. Ved å bygge og seile dette skipet, får besøkende en dypere forståelse for vikingtiden og den maritime kunnskapen som preget våre forfedre. Samtidig skaper det stolthet og identitet for lokalbefolkningen, og tiltrekker seg turister og historieinteresserte fra fjern og nær. Slagordet "Fortid i nåtid" er selve hjertet i Hardraade vikingskipforening. Det er en påminnelse om at historien ikke er en støvete bok i en hylle, men en levende kraft som kan inspirere og berike oss i dag.

Harald "Hardråde" Sigurdson og Ringerikes Vikinghistorie Harald ble født på Ringerike i 1015 og var halvbror til Olav den Hellige, som også var konge av Norge. Harald Hardråde var kjent for sin styrke, mot og utholdenhet, han var også en dyktig kriger og hærfører. I følge Snorre Sturlasons Heimskringla var det fire konger i vikinghistorien som hørte hjemme på Ringerike: Halvdan Svarte Sigurd Syr Olav den Hellige Harald Hardråde Halvdan Svarte på 800 tallet, sies å være hauglagt i Halvdanshaugen på Stein Gård. Gården og haugen er godt synlig fra E16 ved Steinsletta, så hold utkikk når du kjører forbi. Foto: Stein Gård Sigurd Syr, lokal småkonge på slutten av 900 tallet fostret sammen med dronning Åsta både "Olav Den Hellige" Haraldson (stesønn) og Harald "Hardråde" Sigurdson (sønn). Harald Hardråde startet sin lange militære karriere allerede på Stiklestad i 1030. Han så da sin halvbror Olav falle i slaget, og kongemakten i Norge falle ut av familiens hender. Såret kom han seg unna til Sverige, og reiste tidlig på 1030 tallet til Kiev. Her gikk han i tjeneste hos kong Jaroslav den vise. Han steg raskt i gradene og fikk en betrodd alliert i Jaroslav. Etter noen år dro han videre til Miklagard, (Istanbul), hovedstaden i det Østromerske keiserdømme. Som stadig mektigere offiser i keiserens Varing-garde, samlet han seg enorme rikdommer. På midten av 1040 tallet kom han tilbake til Norge, og regjerte som konge sammen med sin nevø Håkon. Dette varte bare ett års tid, før Håkon døde av ukjente årsaker. Haralds regjeringstid varte i ca. 20 år og endte i slaget ved Stamford Bridge, 25 september 1066, hvor han ble drept. I følge en rekke historikere markerte slaget slutten på vikingtiden i Europa. I dag er Harald Hardråde fortsatt en av de mest kjente og respekterte vikingkongene i Norges historie. Hans modige og eventyrlige liv har inspirert mange, og hans arv lever videre i dagens Norge. Harald og Ellsiv, (Jellisiveta) eldste datter av Jaroslav den vise av Kiyv Når Harald kom til Kyiv tidlig på 1030 tallet gikk han i tjeneste hos prins Jaroslav den vise. Han valgte å ta tjeneste i Jaroslavs hær, og steg i gradene. Etterhvert ble han en høvding for den norske delen av hæren. De norske soldatene var drevet i eksil ettersom deres høvdinger eller konger var beseiret hjemme, blant annet på Stiklestad. Det utviklet seg et nært bånd mellom Jaroslav og Harald, og Harald ba om datteren Ellisivs hånd. Dette avslo både hun og prinsen - man kan tenke seg at det da ble dårlig stemning i den Norske leiren. Harald tenkte imidlertid langsiktig og tok vare på alliansen med Jaroslav. Etter å ha blitt en umåtelig rik mann, som offiser i den keiserlige garde i Konstantinopel og med klare ambisjoner om å ta kongemakteni Norge, reiste Harald hjem via Kyiv. Denne gangen fridde han igjen til Ellisiv, og fikk JA. Ellisiv var en av fire søstre som alle ble giftet inn i europeiske kongehus. Hvorfor ble Harald kalt Hardråde? Harald Hardråde ble kalt “Hardråde” fordi han var en hard og uredd leder som alltid var villig til å ta risikoer for å oppnå sine mål. Han var også kjent for sin styrke og utholdenhet, og han var en dyktig kriger og hærfører. Han var en av de få vikingkongene som klarte å samle store deler av Norge under sitt styre. Harald Hardråde var også kjent for sine militære ekspedisjoner og erobringer. Han var involvert i kriger og konflikter i både Danmark og Sverige. Kunstnersjelen Harald Harald var en stor tilhenger av kunst og kultur, og han var en stor beskytter av skaldene, som var de som skrev og fremførte dikt og sanger om vikingenes bedrifter. Ringeriksstilen blir født Samtidig som Olav Haraldson og Harald Sigurdson regjerte hadde man på Ulvøya i Steinsfjorden et stort steinbrudd. Der brøt man rød Ringeriks sandstein. Denne sandsteinen ble blant annet brukt til store runesteiner, hvor av den viktigste, Dynnasteinen er utstilt på Kulturhistorisk Museum i Oslo. Tegning av fenrisulven i ringerikestil av Erik Audun Utiskog Disse steinene var rikt dekorert i en stilart som i våre dager har fått navnet Ringerikestil. Stilarten finner man i dag igjen på en rekke gjenstander spredt utover hele Europa. Fra Senja i nord til Sicilia i syd, fra Dublin i vest til Ukraina i øst, finner man spor etter en felles europeisk kulturarv som også er hugget i stein her på Ringerike. Dette forteller oss at vikingene også var opptatt av vakker kunst og handel med slike gjenstander. Historiske funn Et annet vesentlig arkeologisk funn er Gjermundbufunnet, en gravhaug på Gjermundbo gård i Ringerike, viste seg å inneholde en rikt utstyrt krigergrav. Her fant man også en av meget få fullt rekonstruerte hjelmer fra vikingtid, Gjermundbuhjelmen . Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/ Ove Holst I nåtid finner vi også spor etter våre forfedre i geografien på Ringerike. Mange har vel nytt en da på stranda i Onsakervika, uten å tenke over at navnet betyr vika ved Odins åker. Utsikten til Onsakervika kan man nyte fra Frøhaug, Frøys Hov. Før man drar nordover til Norderhov, Njords Hov. Hele denne historien og mer attåt inkluderer vi i det som bygges på Sundvollen og som i fremtiden skal formidles ombord på vikingskipet, som ennå ikke er navngitt... Lyst til å besøke oss? Du er velkommen!

Med fortidens ånd seiler vi inn i fremtiden Se hvor tett det er vevd! Seil på vikingtiden var ikke bare funksjonelle, de var også symboler på rikdom og makt. Et robust seil var et statussymbol som viste velstand og evne til å mestre havet. I en tid der sjøveien var den raskeste og mest effektive måten å reise på, var seilet nøkkelen til vikingenes identitet, utvikling og ikke minst alle historiene de etterlot seg fra fjerne land. Et seil skal ha hatt verdien av to skip! Når vårt vikingskip sjøsettes sommeren 2025, vil det først kunne roes. Det blir 28 årer ombord. Seilet vil bli et autentisk seil, vevd for hånd, slik våre forfedre gjorde. Vi vet ikke enda når riggen på skipet vil være klar, slik at seilet kan heises, vi kan jo håpe på sjøsettingen, men det er nok mest realistisk våren 2026. Seilet vil være båtens vinger og ta oss trygt med på mange eventyr i årene fremover. Vi gleder oss voldsomt!  Det blir rett og slett en gledens dag når vi kan skue utover Tyrifjorden og se vikingskipet, med sitt storslåtte seil, gli stødig gjennom bølgeskvulpet. Men, a rbeidet som ligger foran oss med å sy sammen seilet er omfattende . Det har vi innsett for lengst. Hender i arbeid I mellomtiden fortsetter vi arbeidet mens vi løfter hatten til ære for vikingenes imponerende kunnskap og den dyktighet de viste sitt håndverk. Vi tør påstå at uten seilmakerkunsten og den forståelsen av vær og vind som vikingene hadde, ville de ikke eksistert. Og hvordan hadde verden sett ut i dag da? Absolutt noe å tenke på. Tekstilgruppa i Hardraade vikingskipforening Tekstilgruppa , ledet av Hilde Helene Wergeland, fortjener all ros den kan få. I tillegg til å holde kurs i håndsøm av vikingdrakt, nålebinding og brikkevev, syr de vikingklær til frivillige, stiller opp på ukentlig sytreff for å hjelpe alle som ønsker det, og er ansvarlig for veving av seilet. Kort fortalt startet arbeidet med å veve det som skal bli seilet til Hardraade med spinning av ull til tråder. Deretter ble trådene vevd sammen til lange baner, som nå venter på å bli sydd sammen. Du tenker kanskje at dette virker som plankekjøring? Da tar du feil. Ull fra omtrent 150 gammelnorske spælsauer ble først nøye sortert og vasket ved Hoelfeldt Lund i Grimstad før den ble spesialspunnet . Vi har heldigvis hatt muligheten til å dra nytte av de verdifulle erfaringene fra Oseberg, som var essensielle da de produserte seilet til Saga Oseberg . Vår fremragende mestervever, Bjørg Marie Neste, skapte 12 intrikate fletter før hun og vårt team av dyktige vevere, tok fatt på oppgaven med å veve. De strenge standardene satt av vikingenes tradisjoner gjorde selve prosessen svært nøysom og tung. Her gjelder det å vite hva du driver og holde tunga rett i munn. Bjørg Marie Neste og hennes flotte fletter Seilbanene   ble vevet med stor kraft og presisjon, med spesifikke krav til detaljer som for eksempel det eksakte antall tråder per centimeter i veven. Kvaliteten på seilet vi produserer er inspirert av det berømte Osebergfunnet , og håndverket samt kunnskapen som ligger bak, er til å ta og føle på. Det er vanskelig å beskrive alt arbeidet og alle timene som hittil har gått med til dette unike seilet , og vi forstår veldig godt hvorfor seil var så kostbart i vikingtiden. Nå skal vevnadene  sys sammen til seil og vi trenger flere hender I løpet av høsten 2024, vil vi være i gang med å sy sammen seilet som kommer til å dekke et areal på cirka 100 kvadratmeter. Når det er ferdigstilt, vil seilets dimensjoner være omlag 9 x 10 meter. Det er ikke noe småtteri, nei. Men, før vi begynner å sy, må hele seilet gjennomgå en valking/toveprosess, det gjør vi sammen i sommer.  Det vi nå trenger er flere hender i arbeid. Om du er sterk i klypa og har lyst til å lære noe nytt mens du deltar på et historisk seilmaker-prosjekt, ta kontakt med Hilde Wergeland på e-post: post@hardraade.no  Alle er velkommen og vi håper også at noen menn der ute kunne tenke seg å bidra. Hardraades seil: et historisk seilmaker-prosjekt Seilets omfattende dimensjoner krever at vi finner et passende stort lokale for sammensying. Vi håper noen der ute har lyst til å hjelpe oss med akkurat dette, sammensying starter i høst og vil nok pågå til godt utpå nyåret 2025. Vi trenger et rom på ca 12 x 8 meter, med mulighet for oppvarming og toaletter. Vi kan også fortelle at seilmaker Frode Bjøru fra Seglloftet AS på Jøa i Nord-Trøndelag er leid inn som mentor og veileder. Så nok en gang, med god hjelp, driver vi prosjektet fremover. Når alt er sydd ferdig må seilet impregneres med smeltet fåretalg blandet med   vår egenproduserte tjære. Denne behandlingen utføres best utendørs under solrike forhold. Vi planlegger å benytte   svabergene i Hole for denne oppgaven Så kryss fingre for en fin og lang sommer i 2026! Lyst til å lære mer om Hardraade-prosjektet? Trykk på bilde under: Takk til våre kjære sponsorer Vi har også vært svært heldig med sponsormidlene vi har mottatt, blant annet fra Sparebankstiftelsen DNB. De skjenket oss hele 1.300.000,-! Disse pengene er øremerket til seil, motor og rigg, og gjør det mulig for oss å utføre oppgavene på ekte vikingers vis. I tillegg til dette har foreningen mottatt fem millioner kroner fra enkeltpersoner, foretak, stat og kommune. Snakk om å være heldig! Om du ønsker å støtte Hardraade-prosjektet kan du bli medlem her Artikkel om seilet i Heftet Ringerike Dersom du ønsker å lese mer om seilmakerprosjektet vårt anbefaler vi artikkelen publisert i Heftet Ringerike, skrevet av Hilde Helene Wergeland. Artikkelen om Hardraades seil er lærerik, detaljert, og velskrevet. Absolutt verdt å lese. Du kan bestille heftet rett hjem til din postkasse ved å sende en e-post til post@hardraade.no Om du vil følge byggingen av vikingskipet, kan du følge oss på Facebook eller besøke byggeplassen på lørdager mellom kl. 11-15.