Harald Hardråde - Den siste vikingkonge

Harald "Hardråde" Sigurdson og Ringerikes Vikinghistorie

Harald ble født på Ringerike i 1015 og var halvbror til Olav den Hellige, som også var konge av Norge. Harald Hardråde var kjent for sin styrke, mot og utholdenhet, han var også en dyktig kriger og hærfører.

I følge Snorre Sturlasons Heimskringla var det fire konger i vikinghistorien som hørte hjemme på Ringerike:

1. Halvdan Svarte

2. Sigurd Syr

3. Olav den Hellige

4. Harald Hardråde

Halvdan Svarte på 800 tallet, sies å være hauglagt i Halvdanshaugen på Stein Gård. Gården og haugen er godt synlig fra E16 ved Steinsletta, så hold utkikk når du kjører forbi.

Foto: Stein Gård

Sigurd Syr, lokal småkonge på slutten av 900 tallet fostret sammen med dronning Åsta både "Olav Den Hellige" Haraldson (stesønn) og Harald "Hardråde" Sigurdson (sønn).

Harald Hardråde startet sin lange militære karriere allerede på Stiklestad i 1030. Han så da sin halvbror Olav falle i slaget, og kongemakten i Norge falle ut av familiens hender.

Såret kom han seg unna til Sverige, og reiste tidlig på 1030 tallet til Kiev. Her gikk han i tjeneste hos kong Jaroslav den vise. Han steg raskt i gradene og fikk en betrodd alliert i Jaroslav.

Etter noen år dro han videre til Miklagard, (Istanbul), hovedstaden i det Østromerske keiserdømme.

Som stadig mektigere offiser i keiserens Varing-garde, samlet han seg enorme rikdommer.

På midten av 1040 tallet kom han tilbake til Norge, og regjerte som konge sammen med sin nevø Håkon. Dette varte bare ett års tid, før Håkon døde av ukjente årsaker.

Haralds regjeringstid varte i ca. 20 år og endte i slaget ved Stamford Bridge, 25 september 1066, hvor han ble drept. I følge en rekke historikere markerte slaget slutten på vikingtiden i Europa.

I dag er Harald Hardråde fortsatt en av de mest kjente og respekterte vikingkongene i Norges historie. Hans modige og eventyrlige liv har inspirert mange, og hans arv lever videre i dagens Norge.

Harald og Ellsiv, (Jellisiveta) eldste datter av Jaroslav den vise av Kiyv

Når Harald kom til Kyiv tidlig på 1030 tallet gikk han i tjeneste hos prins Jaroslav den vise.

Han valgte å ta tjeneste i Jaroslavs hær, og steg i gradene. Etterhvert ble han en høvding for

den norske delen av hæren. De norske soldatene var drevet i eksil ettersom deres høvdinger

eller konger var beseiret hjemme, blant annet på Stiklestad.

Det utviklet seg et nært bånd mellom Jaroslav og Harald, og Harald ba om datteren Ellisivs

hånd. Dette avslo både hun og prinsen - man kan tenke seg at det da ble dårlig stemning i den Norske leiren.

Harald tenkte imidlertid langsiktig og tok vare på alliansen med Jaroslav.

Etter å ha blitt en umåtelig rik mann, som offiser i den keiserlige garde i Konstantinopel og med klare ambisjoner om å ta kongemakteni Norge, reiste Harald hjem via Kyiv. Denne gangen fridde han igjen til Ellisiv, og fikk JA. Ellisiv var en av fire søstre som alle ble giftet inn i europeiske kongehus.

Hvorfor ble Harald kalt Hardråde?

Harald Hardråde ble kalt “Hardråde” fordi han var en hard og uredd leder som alltid var villig til å ta risikoer for å oppnå sine mål. Han var også kjent for sin styrke og utholdenhet, og han var en dyktig kriger og hærfører. Han var en av de få vikingkongene som klarte å samle store deler av Norge under sitt styre.

Harald Hardråde var også kjent for sine militære ekspedisjoner og erobringer. Han var involvert i kriger og konflikter i både Danmark og Sverige.

Kunstnersjelen Harald

Harald var en stor tilhenger av kunst og kultur, og han var en stor beskytter av skaldene, som

var de som skrev og fremførte dikt og sanger om vikingenes bedrifter.

Ringeriksstilen blir født

Samtidig som Olav Haraldson og Harald Sigurdson regjerte hadde man på Ulvøya i Steinsfjorden et stort steinbrudd. Der brøt man rød Ringeriks sandstein. Denne sandsteinen ble blant annet brukt til store runesteiner, hvor av den viktigste, Dynnasteinen er utstilt på Kulturhistorisk Museum i Oslo.

Tegning av fenrisulven i ringerikestil av Erik Audun Utiskog

Disse steinene var rikt dekorert i en stilart som i våre dager har fått navnet Ringerikestil.

Stilarten finner man i dag igjen på en rekke gjenstander spredt utover hele Europa. Fra Senja i nord til Sicilia i syd, fra Dublin i vest til Ukraina i øst, finner man spor etter en felles europeisk kulturarv som også er hugget i stein her på Ringerike. Dette forteller oss at vikingene også var opptatt av vakker kunst og handel med slike gjenstander.

Historiske funn

Et annet vesentlig arkeologisk funn er Gjermundbufunnet, en gravhaug på Gjermundbo gård i Ringerike, viste seg å inneholde en rikt utstyrt krigergrav. Her fant man også en av meget få fullt rekonstruerte hjelmer fra vikingtid, Gjermundbuhjelmen.

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/ Ove Holst

I nåtid finner vi også spor etter våre forfedre i geografien på Ringerike. Mange har vel nytt en da på stranda i Onsakervika, uten å tenke over at navnet betyr vika ved Odins åker.

Utsikten til Onsakervika kan man nyte fra Frøhaug, Frøys Hov. Før man drar nordover til

Norderhov, Njords Hov.

Hele denne historien og mer attåt inkluderer vi i det som bygges på Sundvollen og som i fremtiden skal formidles ombord på vikingskipet, som ennå ikke er navngitt...

Lyst til å besøke oss? Du er velkommen!